Om prinsessen

Velkommen til Prinsesse Martes personlige blogg. Ikke forvent deg verken det ene eller det andre, jeg er en random prinsesse, og jeg blogger deretter. Dersom dere har noe på hjertet, kan dere gjerne sende en mail til martehoff@hotmail.com, så skal du se at jeg sannsynligvis svarer i løpet av kvelden.

Frøken Høiby in the flesh

Om dere fortsetter å lese nedover her, kan jeg likegodt fortelle litt om meg selv. Jeg er en kravstor og sta prinsesse som vet hva hun vil, bortsett fra når hun er ubesluttsom- noe jeg tror jeg er det meste av tiden. Jeg hater konflikter, og gjør det jeg kan for å unngå dem, samtidig som jeg forsøker å få alt til å fungere sånn nogenlunde greit, uten at jeg slipper stresse noe mer over det.

Jeg hater å være alene, men jeg bor for meg selv i en søt, liten leilighet midt i sossestrøket på Grim. Helt alene skal jeg ikke lyve på meg at jeg er- jeg har fisken min, Børge. Han er oppkalt etter han med arr i panna som kjører truck, slik som Kurt. Det var Charlotte som kjøpte han, og jeg arvet ham og nå skummer han ikke lenger.

Til tross for at jeg ikke liker å være alene, så elsker jeg leiligheten min. Kanskje fordi jeg ikke er så ofte alene der uansett? Jeg er litt for flink til å rote, og litt dårlig til å rydde, men det er noe jeg jobber med, og dårlige vaner er tross alt vonde å vende.

Da jeg var liten, var jeg litt stygg.

Heldigvis vokste jeg det ganske greit av meg, jeg sluttet i det minste med den skjeve panneluggen, og jeg har ikke lenger noen valker midt på lårene. Det har jeg forresten kun forbrenningen min å takke for, jeg spiser nemlig ikke spesielt sunt, og jeg hater å trene. Jeg er veldig glad i filmer og bøker, og jeg hater insekter. Mamma og pappa er fremdeles gift, og storesøster har flyktet til Oslo. Laptopen min er min beste venn, og jeg jobber som hotellresepsjonist.

Perfekte jordbær er noe av det beste jeg vet, men perfekte jordbær er vanskelig å finne. Jeg er veldig kresen når det kommer til mat, men av godteri kan jeg spise det meste. En dag skal jeg dykke i The Great Barrier Reef, og jeg skal svømme med delfiner. Når jeg dør, vil jeg kremeres. Før det skjer, skal mine indre organer doneres bort, og vitenskapsfolkene får lov til å bruke alt som brukes kan til å forske på. Jeg vet ikke helt hvor mye som blir igjen av levningene mine etterpå, men det skal i det minste kremeres – og om ingen vil ha meg på peishyllen sin, får noen ta ansvar og helle meg ut over Grand Canyon.

Jeg er veldig glad i å blogge, mye fordi det er et tidsfordriv uten like. Noen ganger gir det jeg skriver veldig mye mening, men andre ganger er det mange usammenhengende tanker som er lappet sammen til en lang, og muligens ubrukelig tekst. En dag vil jeg ha en blogg med en leopardmønstret bakgrunn. Kommentarer får meg til å smile, uansett hvor usaklige de er. Når jeg tenker etter, er det nok de mest usaklige som trekker mest på smilebåndet mitt. Jeg har verdens søteste katt. Hun heter Osita og bor hos mamma og pappa sammen med den andre katten, Sasha.

Før hadde jeg veldig langt hår, men nå har Louise klippet meg. Louise er veldig flink, og jeg kommer nok til å la henne ordne håret mitt resten av mitt liv. Om jeg ville bli begravet, kunne hun ha ordnet håret mitt før folk skulle se meg ligge i kista, men det er det jo ingen som skal.

Hvor godt kjenner du meg nå?