My shoes are made for walking

Jeg har ikke kjøpt noen nye sko siden tragedien tidligere i sommer, som jeg regner med dere alle husker.. (Faen ta amerikanske skostørrelser)

Derfor klarte jeg ikke å tvinge meg selv til å lide mer, og dro kortet på DNA. Men herregud, se på dem! De er ennå hottere enn Zaraskoene, og det sier mye, noe dere alle vet. Eller.. Dere som har sett Zaraskoene, i det minste. Jeg kjøpte i tillegg to kjoler og litt sminke, så har jeg kjøpt ennå en ny lommebok. Gjett hva slags mønster der er på den? Hoho!

PS: Æsj, bildet ble altfor mørkt. Så ikke så mørkt ut på mobilen min.. Nytt bilde kommer snart.

Forandring fryder

I dag ble jeg sittende å tenke over hvordan jeg takler forandringer i livet mitt. Tankene mine havnet i disse baner etter en samtale jeg hadde med mine foreldre om hvordan jeg reagerte da de byttet ut vår gamle, lyseblå bil. Alt jeg husker av den er nettopp dét; den var gammel og lyseblå. For å være ærlig tror jeg ikke den var spesielt god å kjøre i, og heller ikke spesielt fin, men jeg elsket den. Det var den eneste bilen jeg hadde blitt kjent med, og jeg ville ikke høre snakk om at den skulle byttes ut.

En dag da jeg var ferdig på skolen, overrasket pappa meg med en ny bil. Den var sort, og av et teit merke jeg aldri hadde hørt om før, og selvsagt hatet jeg den. Alt jeg ville, var å få tilbake den gamle bilen, som jeg i grunn ikke hadde noe som helst forhold til, bortsett fra at jeg ble kjørt hit og dit. Tiden gikk, og jeg ble vant med den sorte Daewoo’en. Dere som kjenner meg, vet at jeg verken har peiling eller interesse av biler overhodet, noe som sørget for at jeg til slutt ikke brydde meg mer. Vi hadde en bil som kunne brukes til sitt formål og jeg var fornøyd med det. Den dag i dag har vi fått en mye finere og bedre bil, bare så det er sagt. Jeg har fremdeles aldri sittet i førersetet på en bil, om vi ser bort ifra da jeg fikk sitte på pappas fang og styre litt da jeg var liten. Bilkjøring er ikke noe for denne prinsessen, i det minste ikke i nærmeste fremtid. Hadde det vært opp til meg, ville jeg gjerne kjørt hest og kjerre, men slik vi lever nå om dagen tar jeg til takke med min (rettelse: mammas) sykkel.

Tilbake til poenget mitt; Jeg taklet ikke at bilen ble byttet ut. Gjett hva som hendte da mamma byttet ut sofaen, som jeg hadde et veldig nært forhold til? Nå husker nok ikke jeg dette like godt som hun gjør, men jeg flippet kraftig ut. Hvordan hun kunne kjøpe en ny sofa uten å engang spørre oss, eller i det minste la oss være med å velge farge, forstod jeg ikke. Det hjalp ikke akkurat da jeg forstod at heller ikke pappa hadde blitt spurt om noe som helst. Så vidt jeg husker, var det først fargen jeg reagerte på, den var nemlig blå. Akkurat den fargen jeg hatet og var drittlei av. Mamma elsker blått og det har alltid vært hun som har styrt stuen vår. Det er tross alt en grunn til at vi har en haug av blå bokhyller, blått spisebord med matchende stoler til. Mommy loves her blue, og slik er det med den saken. Alt jeg vet, er at jeg var forbannet en god stund senere, og det hjalp ikke at jeg ikke syns sofaen var særlig god heller.

Etter en liten stund ble jeg selvsagt også vant med sofaen, akkurat som med bilen. Jeg glemte å være sint og at jeg hatet den. TV’en stod foran, så jeg kom ikke akkurat utenom, – jeg var da ikke villig til å si opp min stilling som TV-slave! Bortsett fra disse to skrekkeksemplene, har det nok vært endel andre småting som familien min har måttet jobbe seg gjennom, og jeg føler virkelig med dem. Visse av dere der ute har nemlig selv fått med dere hvor vanvittig sta jeg er, og det har jeg alltid vært. Stakkars Tuva, som alltid ga meg absolutt alt for å få meg til å slutte å whine. Er det rart jeg fortsatte med det? Det funket jo! Jeg vil tro Pato kjenner seg igjen her, og sikkert endel av dere andre også. Blame yourselves people, you made yourselves a princess!

Altså, jeg reagerte svært kraftig på endringer i livet mitt. Mon tro hva som ville hendt om foreldrene mine skilte seg? Jeg kan huske at jeg misunnet vennene mine som hadde to soverom og forskjellige liv, men jeg ser jo den dag i dag at jeg har hatt det ganske godt som jeg har hatt det. Man kan nok si at jeg er en smule bortskjemt, og at jeg er kravstor og som nevnt tidligere; jeg er sta som et esel. Jeg vet hva jeg vil ha når jeg vil ha det. Nå har det seg derimot slik at jeg har opplevd en god del forandringer det siste halvåret, noe jeg en stund ikke var særlig fornøyd med. Litt etter litt har jeg vent meg til forandringene, og nå trives jeg veldig godt med livet mitt som det er, og ikke minst hvordan det blir.

Jeg gleder meg til å se hva som venter rundt neste hjørne, og istedetfor å være redd for hvordan det vil forandre livet mitt som jeg kjenner det, skal jeg slutte å bekymre meg og stole på at det finnes noen der ute som passer på at alt skjer for en grunn.

Skinnjakkejenta

Overskriften er fullstendig random. Ikke helt random, for å være ærlig, men den er iallfall veldig intern. Visse personer vil forstå den, resten av dere vil ikke. BURN. uansett, dette blir en jævlig random blogg. JA- jeg bannet, men det var kun for å virkelig understreke nøyaktig hvor random denne posten faktisk er. For det er den. RANDOM.

Akkurat nå er jeg ekstremt rastløs, jeg har gjort det meste jeg har å gjøre her på jobb, og ennå litt til, og må sitte her og vente på en telefon. ringedingding Jeg må ut i regnet og handle mat til middagen i kveld. Da jeg dro hjemmefra, så det bare ut som om det var en smule overskyet.. Hvordan er været nå? FÆLT. Hva tok jeg ikke på meg? JAKKE. i suck

btw! Kenneth kommer hjem i helga! Kenneth kommer hjem, jeg har fri og vi skal ut. UT. Ut!

Ellers kan jeg jo dele med dere hvor trøtt jeg er. Derfor skal jeg hjem for å sove et par timer før jeg får besøk av verdens kjekkeste fyr. Bilde av ham finner du HER

Jeg må være verdens trøtteste atm, i didn’t get any sleep tonight

unnskyld mamma, jeg lover å legge meg tidlig i kveld! og ignorere eventuelle personer som måtte finne på å komme på besøk i tretiden.. (no grudge, det var kjempekoselig! men dog- trøtt er jeg goddamnit)

xoxo

princess sleepyhead

My newfound love

I går var jeg som sagt på NMS med Aleks, hvor jeg fant den sære (- men flotte!) stolen. Det ble altså til at den må finne en annen eier, ettersom jeg ikke har vært å kjøpt den i dag.. Slik var det med den saken. Ellers fant jeg også dette beltet, som lyste mot meg fra en kasse. Hva tror dere slo meg da jeg så det? Intet annet enn HUANHUANHUAN. Selvsagt kjøpte jeg det, og til en pris av hele FEM kroner, hva hadde jeg vel å tape? Jeg sendte en MMS til Huan, og han hørtes fornøyd ut, men nå kan du se et større bilde av presangen du snart får:

Ca plus sparkly things equals love

Så kommer vi til min nye forelskelse. Jeg har falt, fullstendig. Er de ikke nydelige?

Godkjent av Huan, til og med. Igjen; Ca plus sparkly things equals love? Jeg drømte om dem i natt. Det var en romantisk fortelling med dem og mine føtter i hovedrollene.

Dilemma

Ja eller nei?

Jeg tuslet rundt i byen i dag før jobb, og traff Aleks da han var ferdig på skolen. Vi havnet på NMS, hvor jeg tidligere forelsket meg i et nydelig, hvitt sminkebord. Denne gangen fant jeg denne stolen som dere ser ovenfor. 300 kroner- men er den verdt det? Det skal sies at den må limes litt på ene siden, noe Aleks mente var null stress å fikse.. Hva sier dere folkens?

Den er lagt av til i morgen, men jeg klarer ikke bestemme meg. Hjelp!

Ja eller nei?

(btw: jeg blogget først med mobilen, men det fucket seg og ingenting av teksten kom med. I det jeg slettet innlegget etter å ha skrevet et som funket, så jeg at det var to kommentarer. Jeg fikk ikke lest disse, så vennligst kommentér på nytt! Jeg vedder på at det stod NEI på dem begge.. Haha.)

Omfg

Ikke for å gjøre dette til en drittslenging-blogg, men oh. my. fucking. god. Jeg har ikke noe annet å si om bloggen jeg nå har sittet å lest gjennom. Er denne jenta for real? Er det skuespill? Er det bare for å provosere og for å få oppmerksomhet rundt bloggen?
Bare ta å les selv, og for all del- bla dere gjerne tilbake i tid, det er timesvis med underholdning! Selv har jeg i det minste ledd godt her jeg sitter alene i leiligheten. Jeg begynner forresten å komme fint på plass nå, til tross for at jeg fremdeles mangler en god del ting, som jeg føler at jeg trenger. (Det vil si; jeg har bestemt meg for at jeg må ha dem før jeg kan føle meg som hjemme. Hah! IKEA HERE I COME)

Thomas er kul selv om han ikke likte den rå filmen vi så i går. Den var serrriøst shitgod, beste filmopplevelsen ever. carlitocarlito
Det var i alle fall definitivt the juiciest comedy of the year- haha

BY THE WAY

det regner padder her.

På leting etter nye jaktmarker

Jeg prøver ut nye bloggverter, i håp om at det finnes noe bedre enn blogspot der ute.. Har dere noen tips? Jeg skal holde dere oppdatert i det minste.

xoxo
Prinsesse Marte

Payday soon

Prinsessen gleder seg til den 27. Hvorfor, spør du? Hun jobber nå fulltid og får snart sin første lønning til å bevise det. Ok, jeg ble sur da jeg innså at 7k av mine opptjente kroner skal gå til skatt. Men- vi bor tross alt i et bra land, og så lenge ikke en krone går til statskirken er jeg fornøyd.

Det jeg egentlig ville frem til, er hvor mye jeg digger store lønninger. Og jeg digger bonusordningen jeg har!
Gjett hvor mye jeg får utbetalt?

Pt. 2

Først må jeg bare fortelle om gårsdagen. Etter 7 timer på jobb traff jeg Aleks så fort da han hadde mistet resten av gjengen sin og skulle ha seg en matbit. For det første; Aleks var fullllll. For det andre; Aleks luktet jordbær. Ja- dere leste riktig. Han luktet jordbær, noe han var svært oppmerksom på selv. Hvordan han hadde endt opp med å lukte jordbær, husket han ikke. Han husket heller ikke hvor resten av folkene hans var blitt av, eller hvor de gikk på byen.

Heller ikke husket han at han er drittlei av kebab. Det var ikke så farlig da, ettersom han kom på det halvveis i maten sin, som var ca. da han la seg ned som dere ser på bildene- han var dårlig. Og nei, det stoppet ikke der. Han var mer sulten, men heldigvis var det mer igjen av min pommes frites, som var “det nydeligste han hadde smakt på lenge, iallfall bedre enn kebaben”.
(tusen takk for mat, btw!) Potet neste gang, eh?

Anden dere ser på bildet var bare søt. Ettersom det bare er en lånt telefon, lar jeg meg påstå at den var særdeles maskulin, i en svært sarkastisk tone som jeg skulle ønske dere kunne oppfatte.

Den vugget frem og tilbake.

Ellers har jeg noen få bilder til fra hybelen klare:

En av mine vinduskarmer, som foreløpig huser mine vakre sko. Og nei, det er ikke alle Huan- men resten får stå i skapet.

På soverommet har jeg fått opp mitt elskede bilde!
Jeg elsker, elsker, elsker det, og endelig henger det på veggen min. Planen var som nevnt tidligere at det skulle dominere stua. Planen endret seg da jeg innså at det faktisk ikke passet i stua, men jeg har andre store planer der.

STAY TUNED

 

Sakte, men sikkert

Da var i det minste DVD’ene mine på plass i deres midlertidige hjem. De skal nemlig plasseres på hyller etterhvert, slik at jeg får litt lys inn gjennom vinduet.
Nå skal jeg rydde litt mer, og knipse bilder når det ser litt mer presentabelt ut her!

xoxo
Prinsesse Marte

The princess goes mobile

Testtest

NEIMEN se på dette folkens. Nå kan jeg blogge fra mobilen også! Tro meg- jeg kommer til å fikse og perfeksjonere innleggene når jeg er på nærmeste PC, but still. mobilblogging ftw

jeg gleder meg allerede til jeg har alkohol innadbords,

gled dere, dere også!

Livstegn fra nr.1

Nå sitter jeg velplassert i mitt nye hjem, med en haug av rot rundt meg. Det kunne vært langt verre, hadde det ikke vært for all hjelpen jeg fikk i går, men jeg har ikke kommet meg til å starte på klærne og småtingene helt ennå.. Det er rart å ikke ha Osita her, men hun er tross alt ikke kvitt meg ennå. Hun har mange timer igjen med kos fra mammaen sin, spesielt nå som hun er blitt så vanvittig kosete!

Osita var kosete også da hun var liten, dog det var litt gøyere å jage planter og klatre i gardiner og gjøre pappaen sin gal. Jeg liker voksne Osita, som klarer å leke uten å ødelegge noe annet enn pelsen til Sasha.

Jeg klarer ikke gi opp TV-skjenkene jeg har så lyst på, men nå lener jeg mer mot den brune. Den vil passe bedre inn her, noe som ikke gjør noe, ettersom den er så nydelig som den er. Min stasjonære elskede har også kommet seg på plass, men for å få nett på den må jeg få kjøpt et trådløst nettverkskort. I følge min kjære Thomas og fetter Endre bør jeg visst ha en sak som skal inn i USB’en, og ettersom jeg ikke vet bedre, får jeg velge å følge deres råd. Heldigvis har jeg min kjære laptop som er med meg overalt. Nesten, i alle fall..

Forresten! Endelig skal Audrey få komme til sin rett, og henge på veggen min. Jeg elsker henne mer for hver gang jeg ser på det! Det passer ikke like godt inn her, som det ville gjort i leiligheten i Bergen, men opp skal hun uansett, no matter what.

Det er rart å sitte her alene, men snart får jeg besøk.

I miss you already

Fremtid

Et valg kan avgjøre veldig mye av fremtiden din. Hvor man velger å bo, hvem man velger å tilbringe dagene sine med og selvsagt hva man velger å drive med – det har alt en stor påvirkning i hvem man utvikler seg til å bli.
Dette er jeg overbevist om, og det skremmer meg veldig. Jeg tror til en viss grad på skjebnen, i den form at jeg vil bli lykkelig dersom jeg er ment til å ende opp slik, noe jeg selvsagt håper på. Det går også endel tanker til karma merker jeg, det er min unnskyldning til mye som skjer meg. Jeg velger å tro at mine dårlige dager og opplevelser er min straff for noe jeg selv har gjort, og tar det som en påminnelse om at jeg må være bedre både mot meg selv om mot mine medmennesker.

Jeg har alltid hatt vanskelig for å ta avgjørelser, noe alle rundt meg sannsynligvis har merket godt. Dette tror jeg henger sammen med denne frykten jeg har for å ta feil valg, som vil få nettopp en så stor påvirkning på hele resten av mitt liv, og i verste fall føre til at jeg ender opp som en person jeg ikke vil klare å like.

Usikkerhet er nok svært vanlig blant de fleste tenåringer, men jeg har en følelse av at de fleste klart og tydelig vet hvor de vil og hva de vil gjøre med livet sitt, i det minste til en viss grad i alle fall. Jeg, derimot, har overhodet ikke sjangs i havet til å komme frem til noen som helst avgjørelse. Og jeg vet heller ikke om det er fordi det er alt for mye jeg har lyst til å prøve ut, eller om det rett og slett ikke er noe jeg virkelig har lyst til. Det er mye jeg har lyst til å gjøre en eller annen gang – kanskje aller helst akkurat nå, men svært få av disse tingene er noe jeg ser for meg å gjøre resten av livet.

Det er synd, men jeg har ingen spesifikke mål jeg jobber mot, jeg tar hele livet mitt med ro og prøver å nyte en dag av gangen. Selvsagt håper jeg at jeg vil få en sjanse til å besøke alle de vakre stedene som finnes her i verden, og at jeg vil treffe mange nye og spennende mennesker, og at jeg kan hjelpe noen. I tillegg ville jeg likt å ha et brennende ønske om å redde menneskeheten, regnskogen og avsløre verdens mysterier. Det ville selvsagt vært vel og bra om jeg klarte det, men samtidig har jeg ikke tro på at det går ann, og dermed blir det til at jeg velger å prøve å holde styr på mitt eget liv, mens jeg sitter komfortabelt i min egen sofa og gir litt penger til WWF og SOS Barnebyer.

En dag skal jeg finne ut av hva jeg vil med livet mitt, og handle utifra nettopp de ønskene. En dag skal jeg gjøre alt jeg alltid har hatt lyst til å begynne med, og alt jeg har tenkt at jeg må bli ferdig med.

En dag skal jeg gjøre alt det- en dag jeg har tid.

Hva ønsker du for livet ditt, og hva gjør du med det?

Kort oppsummering

Jeg har fått besøk fra Bergen, og derfor er det ikke så mye action på bloggfronten disse dager, men vær tålmodige, så kommer det. I går var en moro kveld, med mye folk og mye latter. Mye annet også, men dette er som sagt en kort oppsummering, vi får ta detaljene senere.
Mat hos tante og fetter, venting, rockering, alkohol, småstress, vågsbygda, skyhøy bimbofaktor, alkohol, forvirring, busstopp-jakt, stifte nye bekjentskap, hesten, alkohol, fotografere, leopold, alkohol, dansing, presentering, midnight, leting, fotografering, forvirring, gamle (med digge) bekjentskaper, fotografering, jakkeprøving, shellstopp, ditching, nachspiel, latter, alkohol, dansingdansingdansing, latter, fotografering, dansingdansingdansing, rockering, morgen, sovne.

Det var en flott kveld, men bildene får komme senere. For å få litt farge og litt fyll på denne bloggen, slenger jeg ut et bilde fra begynnelsen av kvelden, som jeg håper min kjære Christel kan more seg litt med.

Love ya’ll

update: den rockeringen bør alle prøve, den gjør underverker.

OL ‘08

Det er virkelig alt for mye sport i media disse dager. NEI, jeg kommer ikke til å bli interessert om dere skriver mer om det, og NEI, jeg kommer heller ikke til å lese på verken vg.no, db.no, fvn.no, nettavisen.no eller til og med nettby nyhetene før alt det dritet stopper.

Takk for oppmerksomheten, ha en fin dag.

Totally random

Hvorfor mener alle at det nye designet til Facebook er så forferdelig egentlig? Jeg merker omtrent ingen forskjell. Er jo absolutt ingen store endringer, tingene er bare flyttet litt på. Jeg som trodde at jeg var flink til å whine, det er jo ingenting i forhold til alt maset om FB..

Uansett; the love of my life er solgt. Jeg finner nok en ny søting å elske når det passer seg bedre, men jeg hadde veldig lyst på Teddy. Men det fungerer jo ikke når jeg har slike reiseplaner som jeg har! Jeg er veldig reiselysten for tiden. Om det så bare er til Stavanger, Oslo eller Trondheim- i don’t care. Jeg har mange å besøke, så det blir koselig uansett.

Maren vil gjerne toge med meg til Trondheim, søte piken min! Ellers er det bare å henge seg på til Oslo og Stavanger, datoer er ikke fastsatt ennå, jeg bare liker å planlegge litt. Jeg har Ikea å shoppe på og hår som skal klippes!

Et random bilde bare for å fylle litt.

JA- det er gammelt, men det gjør ingenting,

jeg er jo hot uansett.

Vindushopping

Jeg skal vise dere noen møbler jeg har siklet litt etter, ettersom jeg gleder meg som en unge til å innrede min egen leilighet for en gangs skyld.

Til TV’en min ser jeg for meg noe slikt som en av disse. Begge fra Ikea, selvsagt.

Eventuelt denne:

Disse vil jeg svært gjerne ha til bøker, filmer og annet stuff:

Btw; alle bildene er selvsagt koblet direkte til Ikea.

Ellers har jeg også funnet noen søte saker på finn.no:

Dette er ikke like pent som den jeg en gang fant i en bruktbutikk her i Kristiansand, som faktisk kostet så mye som åtti kroner. Ja, du leste riktig- åtti kroner. Hvorfor jeg ikke kjøpte den?

I’m an idiot, that’s why.

Dette så temmelig brukt ut, men bare se så sjarmerende! Stolen min ville dog ikke passet særlig godt inn, verken med tanke på utseende eller størrelsen, er jeg redd..

Dette bildet er fra Ikea, og jeg har siklet etter det helt siden jeg så det for første gang. Nå har jeg jo et Audrey Hepburn bilde som skal dominere stua, men en eller annen gang skal dette bildet bli mitt. Mark my words.

Hei. Hils på TEDDY-

Teddy er en søt chihuahua til kr. 10k, han trenger et nytt hjem.

Jeg skulle så gjerne ønske det hjemmet kunne bli hos meg.

Mitt hjerte er stjålet for godt, sukk

Høiby
over and out

A simple thought

She walks quietly towards me, as I whisper the gentle words in my own head. I love her. I long for her touch, but it is not yet right. This could ruin everything, but still.. There’s this urge inside of me that won’t let go. for a long time now, I’ve tried to ignore it as a immature desire of lust, but I have got to acknowledge the fact that this is as real as the blood that runs through my own veins. She makes my heart stop every time she takes a breath, and every time her eyes wink. And oh, how beautiful she looks when she’s asleep. I get that peaceful feeling, you know, the feeling of complete harmony when I lie next to her. Just watching, listening, waiting.

I have never felt like this before, or maybe I’ve just forgotten about it. This feels so new, so exciting, and my head is all over the place. The thoughts are killing me, I cannot lose her now, not before it has even begun. Her eyes are so perfect, they make me happy every time they look towards me. If I ever lose her, I will be lost.

I follow her voice as she calls me to the other side of the room, and I rise from the chair I’m so comfortably sitting in. I tune in on her, only her. It is like her voice is the only one as I wait for the words I don’t want to hear, I wait for the words I fear the most. Here it comes.. “I love you.” she whispers. “I really, really love you.” she repeats as she gently kisses my cheek. Her smile confirms what my ears had just heard, and I realize that she is mine for at least another day.

A whole new world

Jeg elsker Walt Disney og hans filmer. For et øyeblikk siden snublet jeg over Nick Pitera som synger en av mine favorittlåter fra Disneyfilmene, nemlig “A whole new world” som vi alle husker fra Aladdin!

I wish I could be like princess Jasmine and have a tame tiger as well.

Foreviget

Jeg trodde jeg aldri ville få se deg igjen. Bildene hjemsøkte meg, de forsøkte å ta meg igjen. Jeg begynte å slå meg til ro med tanken om at stjernene hadde andre planer for meg, bedre planer. Om de har det, vet jeg ikke helt. Ennå. Jeg velger å tro det, jeg velger å håpe. Jeg trodde at jeg aldri ville treffe deg igjen. En dag stod du der, du stod der og smilte til meg som om ingenting hadde hendt. Jeg kunne sverget på at det var som om du falt fra åpen himmel. Det regnet katter, hunder og deg. Himmelen fotograferte oss, og vi stod stille og ventet. Jeg ville ikke se deg igjen. Jeg håpte at jeg aldri ville treffe deg igjen, men der stod du. Vi kikket på hverandre før vi gikk hvert til vårt.

Jeg så deg aldri igjen, men himmelen fotograferte oss.