www.prinsessemarte.no

Fra nå av kommer jeg ikke til å bruke denne bloggen noe mer. Fra i dag er det kun TO adresser som gjelder:

www.prinsessemarte.no

www.efuktmarte.com

Hvilken du velger å bruke er opp til deg – takk for at du følger med på bloggen min, og tusen takk til Thomas Moen for all hjelpen!

Mandagsklubben

På mandag hadde Hanne bursdag, noe dere sikkert vet allerede (i og med at dere alle leser bloggen min hver eneste, bidige dag. right?) og for å feire henne dro vi ut en liten tur. Hvor drar man ut på en mandag i Kristiansand? Leopold. Ja.. Du leste riktig- vi var på Leopold. Jeg dro med meg Moen og nattevakten Katrine til Hanne først, selv om vi ikke ble der mer enn en liten halvtime før det bar avgårde til vårt elskede utested..

Fire herlige mennesker - hvorav én svikter ved å forlate K-town til sommeren.

Katrine og Thomas ble overtalt til en liten tur de også, og i bakgrunnen ser dere litt av Leopold sitt forsøk på å pusse opp den rustne kjelleren..

På det siste bildet her ser dere Henri og meg i kjent posisjon. Da vi gikk på videregående lærte jeg fort å like hans overraskende headshakes, som gjerne kom de dagene jeg var bakfull og hodepinen var som verst.. Good times, good times.

For øvrig må jeg neste at jeg var den eneste som ikke drakk noe som helst av alkoholholdige drinker, utrolig nok. Går dere ut på hverdager?

Logikk – got some?

Klokken er nå halv åtte onsdag morgen, og jeg er våken. Dette er i seg selv et mirakel, i og med at jeg verken har døgnet eller skal ha frokostvakt på hotellet. Jeg har sovet, og nå er jeg våken uten noen som helst spesiell grunn. Er jeg fornøyd? NOT SO MUCH.

Etter fire timers søvn kan det ikke være mulig å være uthvilt! Det gir ingen mening for meg, men joda.. Her sitter jeg, uthvilt nok til at jeg ikke har sjangs i havet til å sovne igjen. Jeg begynner på jobb klokken tolv i dag, så nå har jeg endel tid å drepe. Jeg tenker frokost først, i alle fall. Rydde kan jeg jo også gjøre, og kanskje til og med vaske litt. Akvariet kan trenge litt TLC, men.. Nei. Det tar vi senere. Har noen forresten gode tips til en enkel måte å flytte fiskene på nå som det er så kaldt ute som det er, uten å miste fisker og bakteriefloraen som allerede finnes oppi der?

Jeg tror dette var alt jeg hadde å si, egentlig.. GOD MORGEN GODTFOLK!

BTW!

Hvilken Ben & Jerryis liker dere best? Jeg har lovet å gi dem en ny sjanse etter at jeg prøvde meg på Cookie Dough. For noe skvip..

Flytteplaner

De fleste har hørt det allerede, men jeg kan ikke få sagt det nok;
Jeg skal flytte!

Jeg har sendt Finn-annonsen rundt til kjente og ukjente, men det stopper meg selvsagt ikke fra å legge ut bildene her på bloggen også.
Kan dere se for dere prinsessen i denne leiligheten?

Det ble en del bilder i denne posten, men det får dere bare tåle. Dessuten vil jeg takke mamma og pappa som følte det riktig å investere i noe så praktisk som en leilighet!

Hvordan ser det ut der du bor? Bor du i en leilighet? Bor du i et rekkehus? Bor du med familien din? Bor du alene, er du samboer eller bor du i et borettslag? Tell me, jeg er nysgjerrig!

 

Twenty-four

I dag har verdens beste storesøster bursdag! Den stakkars jenta har holdt ut med en masete, snokete, nysgjerrig, og irriterende søster i 20 (ja, jeg har rettet det nå..) år, og forhåpentligvis holder hun ut en stund til. Gratulerer med dagen, Tuva!

Ønsk henne til lykke med dagen du også!

Random fact 2.0

Jeg elsker å sitte stille og se på fremmede mennesker som går forbi meg i byen.

Twenty-one

I dag har jeg en helt spesiell shoutout. En av mine aller beste venner fyller i dag tjueen år. Hanne er en av få mennesker jeg virkelig elsker av hele mitt hjerte – noe jeg tror jeg har gjort siden vår første date. Vi har gått gjennom mye sammen, og vi har hatt våre perioder hvor det vært langt mellom samtalene, men uansett hvor lang tid det tar, om det er to dager eller to måneder; så er ingenting forandret. Det er alltid Hanne og Marte.

Jeg er fortsatt overrasket over fort vi ble kjent. Vi gikk fra å knapt si et ord til hverandre i klasserommet til å være uadskillelige, og i dag – fem år senere, er jeg fortsatt like glad i henne, om ikke ennå mer.

Gratulerer med dagen, Hanne!

Gratulér henne med dagen dere også, enten på Facebook eller på “bloggen” hennes.. Haha!

Here comes the sun

I feel like writing. Unfortunatly, it seems as though my mind has gone blank. As if my mind if empty for word, or that it has forgotten them all. It’s pointless of me to ask for help from anyone – the word are mine, therefore they are mine to be found. Somehow, I managed to forget how to use them, and how they used to help me. Words are the cure for everything, you know. What would we have, if we didn’t have words?

Everyone knows that a picture can say more than a thousand words – but would we know that, if we didn’t have the words to explain it for us? Unless we saw the right picture, of course. The picture that really spoke to us, that told us a story, or perhaps the picture that found a hidden emotion amongst all of the confusion and fear that lives inside of you. Don’t worry. One day, it’ll go away.

It’s funny how our minds work. You know how I said that I didn’t feel like writing? As soon as I get started, it’s like the words come together all by themselves. All they need are my fingers to type them all down in the right order. I feel happy when I write. Not happy like a kid at a birthday party, but like someone that has just been set free from the life as she knew it, and knows that there will only be more happiness at the next crossroads. Have you ever felt like that?

Allthough you are not all dissatisfied with your life, you may even love parts of it, but there is something holding you back. Something holding you down and preventing you from being truly happy with both yourself and the life you have created around you. One day, you won’t be unhappy nor dissatisfied. You will wake up one morning and realize that life acctually is pretty damn good, and you look out of you window where you’ll hopefully see a beautiful, sunny day. The simple thought of a brighter future that lies ahead of you, and all the opportunities are your’s to grab.

Good luck, belive in yourself and know that you’ll make it.
I know I sure did.

Random fact 1.1

Jeg lurer på om det finnes kirsebærjuice, og om det isåfall er noe godt.

Bli fadder i dag!

Først og fremst vil jeg bare forklare at dette ikke er noe jeg er blitt bedt om å si av noen – jeg tjener ingenting på å reklamere for noen av dem jeg har tenkt å nevne i dette innlegget.

I fjor gikk det en reklame på TV som traff meg langt inni hjerterota, ennå hvor ekkelt det er å formulere meg på den måten. Reklamen var for SOS-barnebyer, hvor de viste et sammendrag fra en norsk dame sin reise til Afrika for å treffe en jente hun hadde støttet økonomisk i mange år. Vennskapet deres besto av brevveksling, og denne damen hadde valgt å støtte fadderbarnet sitt på privat vis også etter at hun fylte atten år, og dermed flyttet ut av barnebyen. Reklamen viste oss hvor mye det betød for dem begge å endelig få treffe hverandre, og det viste at denne unge piken fikk et langt bedre liv enn hva hun ville gjort hadde det ikke vært for fadderen sin.

På grunn av denne reklamen, valgte jeg å skrive meg opp til å bli fadder. Min søster har vært fadder i noen år allerede, og jeg var alltid misunnelig på brevene og bildene hun fikk av sin vesle pojk. Da jeg begynte å undersøke litt om de forskjellige organisasjonene, ble jeg veldig forvirret. Forskjellene virket ikke å være store, men likevel var jeg ikke sikker på hvem jeg skulle signe opp hos. Det endte med at jeg kontaktet SOS-barnebyer, ikke på grunn av reklamen, men hovedsaklig fordi min daværende samboer var chilener, og vi ville gjerne ha et fadderbarn i nærheten av hans hjemby. SOS-barnebyer var den eneste organisjasjonen som hadde en barneby i Quilpué, og jeg fikk “utdelt” Fabian Aleyandro.

På julaften fikk jeg dette kortet i posten!

Selv betaler jeg 225 kroner i måneden til Fabian, noe som sørger for at han får mat, klær, skolegang og riktig medisinsk behandling ved behov. Jeg regner med at noen av dere allerede er faddere, men hvilken organisasjon har dere fadderbarn gjennom isåfall, og i hvilket land? Til dere andre – hvorfor er dere ikke faddere? Det er ikke snakk om mye penger i måneden, og det hjelper mer enn du kan forestille deg. Vi som enkeltpersoner kan ikke redde verden, men det betyr vel ikke at vi skal la vær å gjøre noe som helst?

For å få dere litt i gang, tenkte jeg at jeg kunne ramse opp de forskjellige valgene av organisasjoner, og forskjellene mellom dem. Dermed kan dere lett velge hva du føler er mest riktig og fylle ut et skjema – vips, så har du et fadderbarn!

SOS-Barnebyer
- Har barnebyer fordelt på 132 land.
- 250 kroner i måneden (ok, så har prisen gått litt opp siden jeg fikk min; men come on!)
- Du kan velge mellom å støtte en barneby eller et barn.
- 90% av pengene går til barnet/barnebyen.

Trykk her for å bli SOS-fadder

Plan
- Har barnebyer fordelt på 49 land.
- 240 kroner i måneden.
- Du får et fadderbarn, men pengene blir brukt til viktige prosjekter som gagner alle i lokalsamfunnet.
- Minimum 80% av pengene går til programarbeidet.

Trykk her for å bli Plan-fadder

Røde Kors
- Verdensomspennende.
- 200 kroner i måneden.
- Du støtter prosjekter som kommer barn i fattige land til gode, ergo får du ikke et enkelt fadderbarn.

Trykk her for å bli Røde Kors-fadder

For øvrig er det mange andre organisasjoner du kan støtte, og du behøver heller ikke alltid ha et fast månedsbeløp, du kan alltids gi et enkeltbeløp utifra det din økonomi måtte tillate!

Random fact 1.0

Jeg liker ikke tropisk juice.

A fishy update

Vel, jeg lovte at dere skulle få se akvariet og fiskene mine, så her har dere dem:

Jeg har store planer om å få flere fisker og planter nå som det er så godt innkjørt, men jeg venter til karet eventuelt skal flyttes.. Bare vent, jeg lover å fortelle mer førstkommende tirsdag!

Kanskje kan dere fortelle meg noe gøy i mellomtiden?

Svar på spørsmål, del to.

Siden jeg er treg som en skilpadde, har jeg ikke fått filmet noen flere videoblogger hvor jeg svarer på resten av spørsmålene. Derfor gjør jeg det enkelt og svarer på dem her, skriftlig og ryddig. Når (eventuelt OM) dere leser svarene mine, har dere sannsynligvis lært en hel del uinteressante og random ting om Marte. Enjoy.

Same old routine

Nå er det lenge siden jeg har slengt ut noen ord til dere, men det har sine naturlige årsaker. Jeg har vært syk, noe som egentlig betyr at jeg har hatt all verdens tid til å blogge for harde livet, men desverre jeg har hatt fullstendig skrivesperre. Det vil si.. Jeg har fullstendig skrivesperre.

Inntil jeg kommer med noe fornuftig å si, holder jeg meg litt vekk fra bloggen, men dere skal ikke se bort ifra at jeg kommer med noe totalt ufornuftig, om dere bare gir meg artige tips og ideer.

Når det er sagt håper jeg at dere har hatt en like fantastisk helg som jeg har hatt!

Part one

Ja, ja – jeg er elendig til å fikse videoblogger, men dere får nøye dere med det dere får. Nobody’s perfect (dog jeg ikke er langt ifra. Hah!)

The term “addiction” is used in many contexts to describe an obsession.

Jeg har ofte lurt på hvor mye tid jeg kaster bort på unødvendige ting, slik som TV-serier. Det er selvsagt begrenset hvor mye nyttig jeg lærer fra dem, ettersom det tross alt ikke er National Geographic jeg foretrekker, når jeg først ser på TV.. I dette øyeblikk tilegner jeg meg livsviktig informasjon om den lesbiske kulturen i Los Angeles, takket være The L Word. For et par dager siden lærte jeg om gambling og overvåkningstaktikker fra Las Vegas, og til lørdag kan Kevin Hill nok en gang vise meg advokatkunster på sitt beste. Det er mange serier å følge med på, og det er kun en TV-serie som har fått meg til å se hver eneste episode; Sex og singelliv. Det har ikke engang vært nok å se episodene én gang, heller – skoboksen har helt sikkert blitt spilt i alle fall fire ganger siden jeg fikk den til bursdagen for et par år siden. Heroes var jeg også hektet på da jeg først begynte å se på det, jeg husker hvor hektet både Pato og jeg var da vi bodde sammen. Vi ventet i spenning på at neste episode skulle komme ut, og ble like irritert hver gang den sluttet. En uke er lenge å vente, særlig når man er såpass utålmodig og nysgjerrig som jeg er.

Ugly Betty har begynt på TVNorge igjen nå, og jeg har faktisk ikke sett det på veldig lenge. Derfor ligger jeg faktisk en episode etter, noe jeg må gjøre noe med før førstkommende onsdag. Synd jeg gikk glipp av reprisen som ble sendt på søndag.. Uansett, jeg er glad i TV-serier. Om jeg først begynner å følge med på en, så har jeg desverre vanskelig for å bryte av, noe som irriterte meg da det gjaldt Lost. I begynnelsen elsket jeg den, men herregud som det tapte seg etterhvert.. Til slutt måtte jeg innse at det ble for dumt å bruke tid på. (Jeg har tross alt Facebook, Nettby, bloggen, YouTube, AF, UStream og Twitter som er vel så gode tidsfordriv)

Hvilke serier følger du med på, og hvorfor?
(i frykt for at det skal gå troll i ord, er jeg redd for at deres kommentarer garantert får meg hektet på iallfall to nye TV-serier. Takk på forhånd..)

Where’d the random go?

Jeg har lagt merke til at bloggen min faktisk er blitt langt mindre random enn hva den var tidligere. Det gjør meg forsåvidt ikke noe, jeg blogger jo fortsatt det som faller meg inn, og det sier seg selv at bloggingen min forandres etterhvert som jeg forandrer meg som person. Når jeg ser tilbake, både på bloggen og meg selv, så har det vært store forandringer det siste året – gode forandringer, uten tvil, men forandringer none the less. Uansett, i dag har jeg et litt random spørsmål til dere:

Dersom du skulle gitt meg et nytt navn; hva skulle navnet mitt vært?
Svar i kommentarfeltet PRONTO.

superhilsener fra deres supre
superprinsesse

V.M

06:36

Jeg vil bare dedikere et lite innlegg til frøken Veronica fra Båtsfjord. Dette er en jente jeg aldri har truffet irl, men blitt kjent med gjennom bloggingen og Moen sin livechat. I dag mottok jeg en julepakke fra henne (som jeg forsåvidt visste jeg kom til å få i posten) og så søt som hun er, fortjener hun en hilsen på bloggen sin fra hver og en av dere! TUSEN takk for gaven, V – og jeg digger at du leser bloggen min, at du kommenterer så ivrig som du gjør, og til og med de hundre spørsmålene du har kommet med!

Ikke glem å si HEI til henne!

Nytt domene?

Thomas Moen har kjøpt et domene som nå henviser til min blogg. Om han kjøpte det for å være snill eller om det var for litt enkel underholdning vet jeg ikke, men så kan dere altså legge til www.efuktmarte.com i bokmerkene deres, så finner dere bloggen min.

Dere kan fortsatt sende meg spørsmål, med tanke på spørsmålsrunden jeg annonserte i innlegget under her. Legg igjen en kommentar eller send meg en mail på prinsessemarte@gmail.com

God helg folkens!

Memories and questions

Jeg har hatt en hel samling med bilder på mobilen min, og da jeg i går bestemte meg for å rydde opp slik at minnekortet får mer plass, tenkte jeg at jeg kunne lage en stor bildepost til dere. Her har dere mange av minnene mine fra det forrige året, av de gode minnene i det minste. Takk for et fint år folkens – jeg gleder meg til å se hvordan det nye blir!

På grunn av etterspørsel særlig fra min kjære stalker Veronica, går jeg nå med på å ha en spørrerunde. Spør meg om hva enn du vil, og jeg svarer i en videoblogg. Jeg er fullt klar over at de aller fleste av dere som leser bloggen min, IKKE kommenterer – men det må da være noe dere lurer på?  Spør i vei, hvor originale og fantasifulle klarer dere være? Jeg svarer dere selv om dere vil være anonyme, så lenge det er noe jeg ikke har noe imot å dele!